En
litt spesiell rapport fra
Øyeren
Rundt søndag 18.august 2002
av Stein A. Refsland
– tilbakevendt tursyklist.
Søndag deltok jeg på turrittet
Øyeren Rundt. Mitt første turritt siden Styrkeprøven i 1993…
Siden juni 1993 har jeg ikke drevet
systematisk trening for min egen del. Dette henger sammen
med det jeg selv antar er en ganske normal livssyklus – oppfølgning
av egne unger, først og fremst den ene som er aktiv skøyteløper
i Asker Skøyteklubb. En erfaring jeg har gjort er å konstatere
at man ikke påvirker eget O-2 opptak gjennom å trene andre – man
må dessverre svette og slite sjøl for å få resultater.
Ved påsketider
bestemte jeg meg for å gjøre noe også med min egen kropp. På
Asker sykkelsenter ble anskaffet en kurant brukt ”stålykkel” som
formentlig skulle tåle mine 97 kg, samt at jeg meldte meg inn i
BOC igjen og testet mine ”flotte gamle gule BOC-trøyer” i speilet
på veggen hjemme. Ikke noe å si på utstyret her – bortsett
fra noen buler i fremre midtpartier og på bakre skinkeparti som
jeg ikke kunne huske fra tidlig 90-tallet…
Etter å ha testet
sykkel og kropp på diverse strekninger i nærområdet konstaterte
jeg at gj.snittsfarten på computeren ikke viste de samme hastigheter
som før – litt merkelig dette men slik var det. Snittfarten
økte noe stort sett for hver tur, men ikke særlig mye.
Etter hvert møtte jeg opp på fellestrening
på Kirkerud. Utrolig artig å treffe noen kjente ansikter som
fortsatt var med. Ikke fult så artig å registrere at systematisk
og jevnlig trening faktisk gjør noe med kroppen – eller mer presist
– det å utelate å trene i en 10-års periode – er utrolig merkbart.
Jeg må bare innrømme at å kjøre Bærumsrunden en treningskveld
og å oppleve runden som en langtur – det er noe jeg ikke trodde
jeg skulle oppleve – men slik var det første gang.
Etter dette
fant jeg ut at her trengs det mye grunnarbeid, og valgte å sykle
mye alene – systematisk 3 ganger i uken siden påske.
Etter sommerferien meldte jeg meg
på turrittet Øyeren Rundt – rett og slett for å sjekke litt hvor
jeg lå an i slutten av min ”første sesong” og som basis for nye
mål.
Søndag 18. august stod jeg opp til lett overskyet vær –
med værmelding for dagen som varslet bare godvær – slik det stort
sett har vært i august – en herlig dag å sykle på. Ved startstedet
registrerte jeg noen andre ”gultrøyer”, men ingen jeg kjente. Starten
gikk kl.1000 med Masterbil i front, som på forhånd var annonsert
til å kjøre i rolig tempo 30 – 35 km/t til Skjønhaug (ca.55km.)
Det
”rolige tempoet” gikk greit for min del i lettere partier – i motbakkene
merket jeg tidlig at jeg måtte bruke uforholdsmessig mye krefter
– dette til tross at badevekten nå viser ”bare” 89kg. Etter
ca.30 km. Måtte jeg slippe hovedfeltet i en lang og seig motbakke.
Her fant jeg fort 2 andre ryttere som jeg slo følge med. Sammen
kunne vi ikke gjøre annet enn å konstaterte at avstanden frem til
hovedfeltet sakte men sikkert ble større og større. Det virket
nesten rart at vi ikke klarte å få kontakt igjen – men slik var
det.
Etter ca.6 mil og 2 timers sykling var vi ved Solbergfoss
kraftstasjon – bakkene her er som kjent den store utfordringen.
Vi 3 hadde bestemt oss for å holde sammen inn – og slet oss
opp bakkene.Etter Solbergfoss gikk resten av turen i jevn og grei
fart.Sluttiden ble 4.04.00 og nr. 8 av 12 i klassen 45-49 – ikke
mye å skryte av det – spesielt ikke i BOC-kretser, men moro var
det lell. Turen ble en fin avslutning på en flott sykkelsommer.
Raskeste BOCer var Tom Moen: 3.26.20 i klassen
M-25-29 etterfulgt av Tron Witt i klassen M20-24 med tiden 3.29.00.
Øvrige BOCere: og Petter Spilling: 3.33.50 i klassen
M25-29. Irek Flatseth:3.48.00 i klasse M30-39. Øyvind
Hagen: 3.54.15 i klassen M40-44. Stein A. Refsland 4.04.00
og Jarle Wetteland, 4.17.50 i klassen 45-49.
PS 1: Husk å vedlikehold
kondisjonstrening/O-2 opptak i vinterhalvåret – det er dumt å slippe
seg for langt ned – det tar faktisk lengre tid å bygge opp god kondisjon
når du er 45 enn når du var 35.
PS 2: Landeveissykling
er gøy!
Stein A. Refsland
tursyklist
|
